Nyheter ― Bakgrunn ― Kasseprosjektet ― Fotogalleri ― Årsrapporter
NYHETER
▲
Kassene skal undersøkes 1. og 2. juli
― 22. juni 2022
Flaggermuskassene i Arboretet skal undersøkes i slutten av neste uke. Dette
er den årlige sjekken. Samtidig vil det bli foretatt en kartlegging
nattestid. Hvis noen ønsker å være med, kan de ta kontakt på niff@flaggermus.no.
Foredrag og tur
i Arboretet søndag 3. juli
― Avlyst
Arrangementet blir utsatt til neste år. Vi arbeider med å forbedre vårt
arbeide knyttet til Arboretet. Således ønsker vi å øke tilbudet og arbeidet
knyttet til flaggermus, gjennomført i et langsiktig perspektiv.
Foredrag og tur
i Arboretet søndag 3. juli
― 9. juni 2022
Søndag 3. juli
2022 blir det flaggermus som tema ved Arboretet, med mulighet for å se
utstilling, være med på foredrag samt tur.
Utstilling med tema flaggermus og
flaggermuskasser blir å finne rett utenfor aktivitetshuset i kafeteriaens
åpningstid. Den vil være bemannet under hele åpningstiden for de som har
spørsmål.
Om kvelden blir det foredrag fra kl. 2200, med
påfølgende tur.
Kveldsarrangementet koster 100 for voksne og 50
for barn (under 16 år). Dette inkluderer både foredrag (der også
utstillingen vises frem) og tur. Påmelding via e-post til
niff@flaggermus.no. Betaling gjøres
før oppmøte på Vipps, eller med kontantbetaling før foredraget starter.
Betalingsdetaljer vil følge...
Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt
― 5. juli 2021
En
generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt
gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer
mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og
sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder:
natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt
til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn
og Fiskedammen.
Foredrag for Sandnes Rotary om
flaggermus ved Rogaland Arboret
― 16. februar 2021
Igår
tilbød Sandnes Rotary et foredrag om flaggermus og forskningen knyttet til
flaggermus
ved Rogaland Arboret.
Foredraget ble holdt av Leif Gjerde, og gjennomført ved bruk av møteplattformen
Teams på internett.
Rotary arbeider med å
skaffe alternativ finansiering av Arboretets nye aktivitetsbygg. Tanken var å
lage en presentasjon (foredrag) av flaggermus ved arboretet, med redigerte
versjoner som kan brukes til undervisning og informasjonsarbeide. Dette for å
skape mer publisitet for både Arboretet og klubben. Foredraget skulle vare i 45
minutter, men gikk i 1 time 13 minutter.
Disse kassene ble laget våren 2017,
men det ble først nå anledning til å henge dem opp i Arboretet. Kassene er av
størrelse for stær, men inneholder to rom. Det fremre rommet er en fuglekasse
med hulldiameter på 3,2 cm, og har indre dimensjoner som passer for meisene og
svarthvit fluesnapper. Bordene på innsiden er grove slik at også flaggermus kan
ta den i bruk. Avstanden fra hullåpningen og opp er også lengre enn i en vanlig
fuglekasse, noe som gjør at kassa blir bedre oppvarmet. Noe som flaggermusene
liker. Det bakre rommet er en ren flaggermuskasse med kun åpning under. Begge
rommene inspiseres samtidig ved å løfte på lokket.
Alle kassene ble kontrollert, og to
nye kasser (flate trekasser) ble hengt opp. Det ble også anledning til å besøke
området grundig, der det ble fotografert rundt i hele Arboretet, inklusiv de
nytilegnede arealene, og den nordlige delen med god utsikt. Bildene kommer som
fotogalleri på web-sidene om flaggermus ved Arboretet.
Den 1. oktober ble ei
trollpipistrell sendt til Sola heliport med helikopter. Den ble funnet
levende på en av plattformene i slutten av september. NIFF hentet den på
Sola før den ble veid, målt og matet. Flaggermus ble så sluppet fri i
Rogaland Arboret, et område med god tilgang på mat og kasser.
Web-side uten frames? Klikk her
Skittjørn med kaferterian i bakgrunnen. Foto: Leif Yngve Gjerde.
De første kassene henges opp på Arboretet. Foto: Geir Sveen.
De nye BaBi kassene ble hemgt opp i arboretet 9. november. Foto: Leif
Yngve Gjerde.
Chris Denyer henger opp en selvkonstruert betongkasse for testing. Foto:
Leif Yngve Gjerde.
Web-sider:
●
Rogaland Arboret
●
Om flaggermuskasser
●
Rogaland flaggermusgruppe
BAKGRUNN
▲
I
1990 startet Stavanger museum et fuglekasseprosjekt i samarbeid med NOF avd.
Rogaland. Både i 1992 og 1993 var ei fuglekasse bebodd av flaggermus. Tre kasser
var i bruk av flaggermus både i 1994 og 1995.
I juli 1994 ble Rogaland Arboret besøkt av Leif Gjerde fra Nordre Øyeren
Biologiske Stasjon (NØBI). I forbindelse med et kartleggingsprosjekt på Jæren
hadde Gjerde fått tips fra Bjørn Stangebye om flaggermus i loftet på hytta.
Arboretet ble derfor besøkt av Gjerde hvor Stangebye ga en omvisning av området.
I forbindelse med dette nevnte Stangebye at enkelte fuglekasser ble besøkt av
flaggermus. I brev den 18. mars 1995 foreslår derfor Gjerde at det settes opp
spesialkasser for flaggermus. Først to år senere (31/1-1997) ringer Stangebye
Gjerde for å diskutere et mulig kasseprosjekt for flaggermus i Arboretet.
Således ble det sommeren og høsten 1997 hengt opp 36 flaggermuskasser i
Arboretet. I 1998 ble alle kassene kontrollert tre ganger. Da hadde allerede 11
av 36 kasser spor av flaggermus.
Med opprettelsen av Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) i
1997 har personer fra NIFF gradvis overtatt prosjektet. Idag er det Leif Gjerde
som koordinerer prosjektet.
Siden er flere nye og egenkonstruerte kassetyper blitt testet i
Arboretet.
Flaggermus har okkupert ei fuglekasse i 2003.. Foto: Leif Yngve Gjerde.
De nye kassene ble hengt opp i 2007. Foto: Leif Yngve Gjerde.
KASSEPROSJEKTET
▲
Arboretet fungerer som et testsenter for gamle og nye modeller
av flaggermuskasser. Siden området allerede har et høyt antall av revirhevdende
pygmépipistrell (haremer), vil nye kasser bli rimelig fort okkupert av dyrene.
Popularitet, holdbarhet av materiale, og praktiske sider ved nye kassemodeller
blir testet ut over tid.
I 2007 ble
det hengt opp 12 nye Pip-kasser (på 6 trær) konstruert av Gjerde. Fem
Babi-kasser ble hengt opp i 2019. Dette er kasser som har to adskilte rom. Et
dominerende foran for fugler (og flaggermus), og et smalt på baksiden mot
stammen.
Stebbingskassene ble hengt opp i 12 trær, med tre stykk rundt hver stamme.
Kasesene ble hengt opp i 1997. Her ble de kontrollert 10 år senere, i 2007. Foto: Leif
Yngve Gjerde.
FOTOGALLERI
▲
Flaggermusene ▲
Kassene ▲
Aktiviteter ▲
Landskapet ▲
Skogaberg
Øvre området
▲
(Mellom Skogaberg og Myklebustveien)
Midtre området
▲
(Mellom Myklebustveien og Eike-/Madammen)
Rundt Skittjørn ▲
Sør og vest for Solstien/parkeringen ▲
ÅRSRAPPORTER
▲
Arbeid og status
2022
▲
Denne sesongen ble Arboretet besøkt den 2.
juli. På denne tiden har hunnene barselstuer (ynglekolonier) i bygninger. En
slik koloni kan inneholde fra 100-200 dyr. I arboretet finner vi kun enslige
hanner. Om høsten har disse hannene haremer som kan samle flere hunner om
gangen.
Alle 5 Babi-kassene, 10 pip-kassene og begge
flatkassene ble undersøkt. Babi-kassene er benyttet av meiser, veps og
spettmeis. Ingen flaggermus ble funnet i disse. Pip-kassene hadde én flaggermus.
Bygningen ble også undersøkt, og det ble funnet 3 pipistreller.
Bilder fra 2022-sesongen:
Arbeid og status 2021 ▲
Den 16. februar tilbød Sandnes Rotary et foredrag om flaggermus og forskningen
knyttet til denne dyregruppen ved Rogaland Arboret. Rotary arbeider med å skaffe
alternativ finansiering av Arboretets nye aktivitetsbygg. Tanken var å lage en
presentasjon (foredrag) av flaggermus ved arboretet, med redigerte versjoner som
kan brukes til undervisning og informasjonsarbeide. Dette for å skape mer
publisitet for både Arboretet og klubben. Foredraget skulle vare i 45 minutter,
men gikk i 1 time 13 minutter.
Det er gjennom årene vært fokusert på
flaggermuskassene, og da særlig under høstmånedene. En eller to sesonger er det
også vært utplassert en fenologistasjon som har registrert data utover sesongen.
En generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt
gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer
mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og
sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble Arboretet kartlagt tre kvelder:
natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt
til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn
og Fiskedammen.
Sommeraktiviteten med flaggermus i Arboretet gir
grunnlag for å planlegge publikumsturer i området sommerstid. Disse turene kan i
sin tur finansiere reisekostnader for oppfølging av flaggermusprosjektet i
Arboretet.
Alle 5 Babi-kassene, 12 pipikassene og begge
flatkassene ble undersøkt. Bygningen ble besøkt 27. juni og hadde 1 pipistrell.
Fenologistudier
Tekniske løsninger rundt mulig utplassering av en
fenologistasjon er ennå ikke avklart. En stasjon som på permanent basis kan
samle data gjennom 3,5 vår og 4 høstmåneder kan gi verdifull og automatisk
informasjon om dyrenes aktivitet relatert til årstid og værforhold.
Arbeid og status 2020 ▲
Coronapandemien slo til i Norge i februar/mars med konsekvenser for
bevegelsesfriheten. Regjeringen innførte en god del restriksjoner på reise, og
Folkehelseinstituttet hadde i tillegg sine anbefalinger. Situasjonen toppet seg
i november da den norske Statsministeren rådet alle til å bli hjemme! Denne
situasjonen har også påvirket NIFFs økonomi ved uteblitte oppdrag. Årsaken til
Regjeringens restriksjoner har vært et for dårlig utbygd helsevesen som ikke har
kapasitet for økte sengeplasser og respiratorer som en pandemi vil kunne
medføre. Samtidig er Sivilforsvaret bygd ned systematisk siden 1990-tallet.
På grunn
av pandemien
ble ikke kassene kontrollert i 2020,
og således er
«administrative oppgaver» prioritert ved at våre hjemmesider om Arboretet fikk
utvidet bildegalleriet fra 7 til 113 bilder. Samtidig ble vårt tidligere
8-siders hefte om flaggermus i arboretet oppdatert med tekst og bilder. Ved
slutten av året hadde vi klart et utkast til det nye 36-siders heftet. Ønske er
å få den trykt slik at den kan selges på Arboretets kafeteria.
Arbeid og status 2019 ▲
Dette var et godt år for oppfølging av flaggermusprosjektet der
Arboretet ble besøkt 1., 2. og 3. oktober samt 8, 9 og 10. november. Begge besøk
ble gjennomført av Leif Yngve Gjerde.
Fem kasser av modellen BaBi (BatBird) ble hengt
opp langs Arboretets østkant. Dette er store og stødige kasser da de er
overdimensjonert (stærkasse for meiser) for å kunne inneholde to kamre; en for
fugler og en for flaggermus. Denne modellen er designet av Leif Gjerde fra NIFF.
I tillegg ble to flate trekasser (fra Greentools i Danmark) hengt opp.
NIFF sine hjemmesider om flaggermusarbeidet ved
Arboretet ble oppdatert flere ganger i 2019, med flere nyheter og fotogalleri.
Kassene i Arboretet ble undersøkt to ganger denne høsten (3.
oktober og 9. november), der tre av seks trær inneholdt pipistreller. Kassene
begynner å bli slitte der lokkene begynner å separeres fra selve kassa via en
sprekk. Åpningen under dekkes delvis til ved å presse inn en rørskåle av
polyetenskum (brukes normalt til rørisolering), der det tillates en liten åpning
der dyrene kan komme inn og ut. Imidlertid har denne løsningen vist seg for å
være risikabel. (1) Dels så kan rørskåla falle ut. Dette medfører at kassa får
inn lys fordi den er i utgangspunktet er ganske kort. Dette er senere blitt
kompensert med å sette inn en spiker på hver side av kasse for å holde
materialet på plass. Risikoen er at materialet kan i enkelte tilfeller, over
tid, forårsake at åpningen under tettes til. (2) Lokkets tendens til å tørke og
separere seg fra kassa forårsaker en åpning på rundt 1 cm. Det er denne åpningen
flaggermusene idag gjerne benytter når adkomsten under er sperret.
Det
vurderes nå å lage de samme kassene, men som er dobbelt så høye. Dette gjør at
kassene kan stå åpne under uten at for mye lys kommer inn. Kassens indre
dimensjon er stor nok til at en hånd kan strekkes inn for å inspisere (ta ut)
levende dyr om nødvendig.
Stebbingskassene
Alle
stebbingskassene er idag ute av funksjon. De fleste er tatt ned fordi spikrene
kan utgjøre en fare når trærne en gang skal hogges ned. Men noen få av disse
kassene gjenstår for å teste hvor lenge materialet holder. Imidlertid ble to
glemte kasser (samme tre) gjenfunnet i oktober. Det virker som det er lokket som
er kassenes svakeste punkt. Hvis lokket er inntakt vil dette beskytte resten av
kassa. Dette er akkurat det samme en observerer i forfalne bygninger. Med en
gang taket lekker, vil resten av bygningen forfalle betydelig raskere.
Trekkende flaggermus
Sørvestlandet er
kjent som overvintringsplass for pipistrellene. Klimaet her er gunstig da
gjennomsnittstemperaturen under kaldeste måned sjelden går under frysepunktet.
Første funn av overvintrende pipistrell ble registrert i Forsand i 1985 da 2832
dyr ble gasset ihjel. Siden er den funnet vinterstid i Flekkefjord på
1990-tallet, og ved Rogaland Arboret i 2004. I 2007
ble en
overvintringsplass ved Stokkavatnet ødelagt av Stavanger kommune. Arten synes å
overvintre regulært ved Arboretet, selv om antallet alltid er små.
I
begynnelsen av oktober ble ei trollpipistrell funnet ved Ula-plattformen i
Nordsjøen. De tre koblede plattformene ligger halvveis mellom Stavanger og
Skottland. Trollpipistrell er sjelden både i Norge og Skottland, men årlige funn
på britiske plattformer indikerer en regulær trekk mellom Norge og Skottland.
Denne arten trekker regulært mellom Estland og Nederland, der den lengste
strekningen registrert er på 1.905 km, bevist ved ringmerking. Flaggermusa fra
Ula-plattformen ble transportert med helikopter til Sola der den ble hentet av
NIFF. Dyret ble kontrollert og matet før den ble sluppet fri. Det kommer ofte
fugler fra plattformer i Nordsjøen, og disse blir alltid transportert til Jæren
der de slippes fri igjen. Dette ble også gjort med trollpipistrellen. Lille
Stokkavatnet er eneste lokalitet i Norge der trollpipistrell er funnet årlig.
Med Arboretet og de mange kassene, og egnede jaktområder, ble denne
trollpipistrellen sluppet ved Skittjørn den 2. oktober.
Arbeid og status 2018
▲
Dessverre ble ikke kassene undersøkt dette året. Men i
forbindelse med NIFFs 20 års markering er alle observasjonene fra Arboretet
siden 1997 gjennomgått og organisert. Ønske er å lage ett temahefte på 36 sider
om flaggermus ved arboretet.
Arbeid og status 2017 ▲
En gammel idé ble til virkelighet da vi utviklet en
kassetype der det kombineres fugl- og flaggermus i samme kasse. I utgangspunktet
har kassen to rom, en framre og en bakre kammer. Den framre er utformet som en
fuglekasse, mens den bakre er en tradisjonell flaggermuskasse med åpning
under. Når fremre kammer blir okkupert av en fugl, vil denne holde andre fugler
unna sitt territorium. Dette gjør det vanskelig for en fugl og okkupere bakre
kammer der flaggerusene holder til. Framre kammer er også konstruert slik at
flaggermus kan bruke denne utenom fuglenes hekketid, da veggene er gjort grove
slik at dyrene kan henge fritt innvendig.
Kassemodellen har fått
navnet BaBi (BatBird) og vil bli testet i Arboretet i 2018, sammen med to
modeller av fabrikproduserte betongkasser som vi har overtatt fra et annet
prosjekt.
NIFF sine hjemmesider
om flaggermusarbeidet ved Arboretet ble oppdatert én gang i 2017.
Fenologistudier
Dette
dreier seg om overvåking av flaggermusenes flyveaktivitet (jakt på insekter) i
relasjon til vårens framskritt, påvirket av de lokale værforholdene. En detektor
blir normalt utplassert rett før sesongstart og står til slutten av mai. Den
registrerer automatisk hver kveld fra 45 minutter etter solnedgang og de
påfølgende tre timene da det er varmest på kvelden og aktiviteten er på sitt
høyeste. Detektoren vil også kunne registrere sjeldne arter som ellers vanskelig
lar seg påvise. Utplasseringen er en del av fenologistudiene til NIFF i
Skandinavia, der det bl.a. også normalt utplasseres en detektor ved Lille
Stokkavatnet i Stavanger.
Utplassering av
fenologistasjonen uteble våren 2017. Dette skyldes manglende midler for reise
til og fra Arboretet. Vi må reise fra Lillestrøm til Sandnes hver gang
detektoren skal utplasseres og hentes. For hver tur koster dette ca. 1.200 i
bensinpenger og 400 kroner i statlige avgifter (bompenger). På sikt håper vi å
få ordnet en lokal person som kan betjene stasjonen, eventuelt få en sponsor til
å dekke reisen.
Arbeid og status 2016 ▲
Kassene i Arboretet ble undersøkt av Leif Gjerde to ganger dette året, den 4.
april og 6. juli. Ved første besøk hadde bygningen 6 pipistreller. Dessverre
gikk feltdagboka tapt i august, så det finnes ingen detaljer om kassene dette
året.
Fenologistudier ble påbegynt for første gang i
2016, noe vi håper å fortsette med årlig. Se avsnitt nedenfor.
Ellers ble NIFF sine hjemmesider om
flaggermusarbeidet ved Arboretet ble oppdatert og gjort ferdig. Mer
informasjon om arbeidet i Arboretet kan leses på
www.flaggermus.no/fl_kasser.
Fenologistudier 2016
Dette dreier seg om overvåking
av flaggermusenes flyveaktivitet (jakt på insekter) i relasjon til vårens
framskritt, påvirket av de lokale værforholdene. En detektor blir utplasser rett
før sesongstart og står til slutten av mai. Den registrerer automatisk hver
kveld fra 45 minutter etter solnedgang og de påfølgende tre timene da det er
varmest på kvelden og aktiviteten er på sitt høyeste. Detektoren vil også kunne
registrere sjeldne arter som ellers vanskelig lar seg påvise. Utplasseringen
er en del av fenologistudiene til NIFF i Skandinavia, der det bl.a. også er
utplassert en detektor ved Lille Stokkavatnet i Stavanger.
En AnaBat
Express detektor ble utplassert ved Skittjørn den 4. april. Av foreløpig ukjente
årsaker sluttet denne å virke den 12. april. Detektoren ved Lille Stokkavatnet
vil derfor alene fortelle om Jærens våraktivitet denne sesongen. Dog viste
detektoren ved Skittjørn aktivitet av pygmépipistrell (Pipistrellus pygmaeus)
ved 6 av 9 netter. Det foregikk mye kurtise av denne arten som er den vanligste
i Arboretet. Arten båndpipistrell (Pipistrellus pipistrellus) ble
registrert med kun ett individ den 10. og 12. april. Arten ble observert første
gang i 2013, så dette er henholdsvis andre og tredje gang denne arten er
registrert i Arboretet.
Arbeid og status 2015
▲
Kassene i Arboretet ble undersøkt to ganger dette
året. Knut Åge Storstad undersøkte bl.a. kassene og fant overvintrende pipistell
den 7. januar. Senere ble kassene undersøkt av Leif Gjerde den 23. juni. Kun en
eller to av de gamle Stebbingskassene gjenstår nogenlunde inntakte. Også den
populære betongkassa har falt ned og gått i oppløsning. Ti av de tolv
pipistrell-kasser ble undersøkt. De nye pipistrell-kassene som ble hengt opp i
2007 synes å fungere meget godt. Etter 8 år er det lite skader eller forvitring
på kassene. Dette skyldes nok at kassene er betydelig tettere og mer kompakte
enn de gamle Stebbings-kassene.
Mer informasjon om kasseprosjektet kan leses på
www.flaggermus.no/fl_lok_aboretet
Arbeid og status 2014
▲
Høsten er den tid på året kassene benyttes som harem
av dvergpipistrell. Det var planlagt kartlegging av flaggermusfaunaen samt
kontroll av kassene denne høsten, men desverre begrenset været antall
tilgjengelige feltdager. I flere områder av landet ble det notert
nedbørsrekorder som aldri tidligere er blitt målt siden DMI startet sine
målinger. Mange av våre prosjekt ble derfor sterkt begrenset eller kansellert.
Det ble derfor ikke foretatt noen undersøkelser i Arboretet dette året. Vi håper
å komme sterkere tilbake i 2015.
Arbeid og status 2013
▲
Området ble besøkt kun en gang dette året. Lea
Likozar, Knut Åge Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet 5. og 6. mai for å
undersøke flaggermuskassene. Samtidig ble det utplassert en passiv detektor som
registrerte all aktivitet ved Aktivitetshuset natt til 6. mai.
Den passive detektoren registrerer all ultralyd (passeringer av dyr) på en
minnebrikke for senere analyser. Aktiviteten denne kvelden var stor, og fire
arter ble registrert. Pygmépipistrell, som er de som bruker kassene i Arboretet,
ble det registrert 167 ganger denne kvelden. Også sosiale lyder (for
paringstiden) ble registrert 23 ganger. Nordserotine ble regsitrert 16 ganger,
og ubestemt musøre to ganger.
Ny art for arboretet ble registrert på kvelden 5. mai. Dette var en
båndpipistrell. Arten ble funnet første gang i Norge ved Mosvatnet i 1998. Arten
er siden registreres regulært om våren ved både Mosvatnet og Lille Stokkavatnet.
Men dette er første gang den er registrert i Arboretet, som forøvrig er fjerde
lokalitet i Rogaland.
Arbeid og status 2012 ▲
Sjekking av
flaggermuskasser 5. september:
Arbeidet ble utført av Knut Åge Storstad som en del av
et flerårigprosjekt i regi av Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus. Med på
tur en var også Tonje Fjermestad Aase, Kristin Espeset , Ann Meeks Hjemgaard og
sønnen Njål, i tillegg til Ragnhild off og Trond Magne Storstad.
15 kasser ble kontrollert for hvilende flaggermus
og harem/høstspill kl 18.15 – 20.45. Ingen flaggermus ble funnet. Trekassene som
hadde hengt oppe i mange år, var stort sett råtne, og mange hadde falt fra
hverandre. Noen nyere kasser manglet unn. Ellers ble det funne t vepsebol i ei
kasse, og spettehull i flere av kassene.
Etter kontroll av kassene, ble det gått en runde
i Arboretet for å lete etter jaktende flaggermus med ultralyddetektorer. I
skogkanten ved indre parkeringsplassen,kl 21.00 (UTM32 V 315869 6523428 WP9) ble
2 jaktende dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) funnet. Disse dyra ble
kikket på i ca 15 minutter, før kvelden ble avsluttet.
Leting etter
overvintrende flaggermus og vedlikehold av flaggermuskasser 5. november:
Arbeidet
ble utført av Knut Åge Storstad. Det ble satt inn nye bunner av isoleringsrør
(av polyetenskum) i 9 eksperimentkasser. Gamle trekasser ble kun kontrollert for
overvintrende flaggermus. I alt 17 kasser ble kontrollert. Det ble også søkt ett
er overvintrende flaggermus andre steder i Arboretet. I alt 7 overvintrende
individ ble funnet, som etter alt å dømme var dvergflaggermus (Pipistrellus
pygmaeus).
Arbeid og status 2011
▲
Området ble besøkt to ganger dette året. Knut Åge
Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet 28. og 29. april. Samtidig ble det
utplassert en passiv detektor som registrerte all aktivitet ved Skittjørn natt
til 29. april.
Arboretet ble besøkt igjen den 6. og 7. desember av Knut
Åge Storstad, Lea Likozar og Leif Gjerde.
Arbeid og status 2010
▲
Arboretet ble besøkt en gang dette året. Knut Åge
Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet søndag 19. desember. Kassene ble
kontrollert men ingen flaggermus ble registrert. Dog var det spor etter
flaggermus i flere av de nye kassene fra 2007. Bunnmekanismen i disse kassene
viser seg å være for dårlige (faller ut), så en ny løsning må utvikles og tas
ibruk i 2011.
En betongkasse henger fortsatt i Arboretet. Denne har vært så flittig
ibruk de siste årene at kassen var fyllt med et tykt lag av ekskrementer.
Også bygningen som
tidligere har vært benyttet av flaggermus ble undersøkt. Denne har tidligere
blitt benyttet i alle vintermånedene, men i år var det unormalt kaldt vær i
november og desember. Dette var trolig årsaken til at flaggermusene hadde
forlatt bygningen.
Arbeid og status 2009
▲
Arboretet ble kun besøkt en
gang dette året. Torsdag 29. oktober søkte Knut Åge Storstad etter jaktende
(flyvende) dyr rundt Skittjørn fra kl. 1740 til 1845. Det var relativt sent på
året, men med 7°C var dette en relativt varm kveld for årstiden. Tidligere
undersøkelser viser også at dvergflaggermus bruker arboretet hele året. Ingen
flaggermus ble hørt eller sett.
Arbeid og status 2008
▲
Det ble dessverre ikke
foretatt noen kontroll av flaggermuskassene dette året. I
2007 ble det hengt opp 12 nye trekasser (på 6 trær) av en ny modell. Det
var meningen at disse skulle kontrolleres høsten 2008, men dette er nå planlagt
for våren 2009. Hvis kassene viser seg å være populære, vil disse etterhvert
erstatte de gamle kassene fra 1997.
Ellers
ble en ny 8-siders hefte om flaggermus ved arboretet utarbeidet.
Arbeid og status 2007
▲
Området ble besøkt to ganger dette året. Chris
Denyer besøkte Arboretet fredag 19. oktober og Leif Gjerde var i området fredag
23. til tirsdag 27. november. I tillegg har John Ivar Lima inspisert samme
bygning for flaggermus 10 forskjellige dager.
Den 19/10 ble alle 4 betongkasser inspisert. Ei kasse manglet bunn pga
skade fra spetter eller ekorn. Ei kasse var borte. Ei kasse hadde forside
ødelagt av spette og bunn var falt ut. Siste kasse var intakt og hadde 5+ cm med
ekskrementer i bunnen. Kassene som hadde skader ble fjernet for reparasjon.
Gjerde skulle være i Arboretet i midten av oktober, men pga elgpåkjørsel
måtte denne turen utsettes til slutten av november. På denne tiden er ikke
kassene i bruk. Alle trær med kasser på nedre område ble inspisert (10 trær).
Skadde kasser ble fjernet.
Med bakgrunn i
dvergflaggermusene som går i bygningene har Gjerde utviklet ei kassetype som er
skreddersydd for dvergflaggermus. Disse er betydelig stødigere, og har ingen
lokk med bevegelige deler. Disse kassene skal være betydelig mer robuste, og
holdbarheten forventes å være lengre enn de kassene som idag finnes i Arboretet.
Halvparten av de trær med Stebbingskasser ble erstattet av den nye
kassetypen, dvs 12 nye kasser. Dog er det hengt opp kun to kasser i hvert tre, i
motsetning til tre med de gamle kassene. Dette fordi det normalt er kun en eller
to kasser som er i bruk samtidig, og den tredje kassa synes overflødig. De siste
seks trærne vil få erstattet gamle med nye kasser i 2008.
Gjerde holdt et foredrag for alle elevene i 5.-7. klasse ved Bogafjell
skole den 23. november. Her var over 80(?) elever samlet 1,5 timer.
Status for Stebbingskassene:
Det synes som materialet i seg selv holder. Treverket i plankene kan være våte
og dekt med alger, men synes å ikke råtne. Svakheten ligger i at kassene
sprekker opp, særlig der det er festepunkter (brukt spiker). Også takpappen som
holder lokkene på plass synes å ha dårlig holdbarhet. For rundt 4 år siden ble
det hengt opp to nye Stebbingskasser i ei furu vest for vannet. En av disse var
beiset. Begge kasser var nå gått i stykker, noe som tyder på at det er
materialet som ikke holder mål.
Overvåking av sesongmessig aktivitet
Den 10. mai 2004 begynte NIFF ved Leif Gjerde og Rogaland Arboret ved John Ivar
Lima et samarbeidsprosjekt for å følge aktiviteten hos dvergflaggermus gjennom
året. Bakgrunnen for dette var at dvergflaggermus benytter seg særlig av en
bestemt bygning i arboretet om høsten under paringstiden når også kassene er i
bruk. Etter at prosjektet ble avsluttet sommeren 2005 er den aktuelle bygningen
blitt undersøkt sporadisk. Således ble dvergflaggermus i bygningen talt av 10
ganger i 2007 av John Ivar Lima, alle på vårhalvåret. Her ble minst 15 dyr talt
den 23. april, noe som er rekord.
Arbeid og status 2006
▲
Rogaland Arboret er eneste kjente stedet i
Norge hvor flaggermus bruker kasser i større omfang. Området er således ypperlig
til å teste nye kassemodeller, og NIFF startet i 2004 med å teste ut egne
modeller.
Det er viktig å være klar over at flaggermusenes bruk av kasser varierer
mye over sesongen, og fra dag til dag. De er ikke knyttet til en bestemt kasse,
men et område som ofte omfatter flere kasser som de veksler mellom å bruke. I
Arboretet brukes kassene spesielt til haremer hos dvergflaggermus, dvs en hann
har 3-6 hunner hos seg om gangen.
I 2006 hang det oppe rundt 30 av de opprinnelige 36 kassene av typen
"Stebbings". Disse er fordelt på 11 trær, i tillegg til 4 betongkasser på
henholdsvis hvert sitt tre. Kassene ble ikke kontrollert i 2006, men tallene er
beregnet utifra tall fra 2005 og tilbakemeldinger.
Det ble i 2006 holdt et møte mellom NIFF og en tysk produsent av
betongkasser for flaggermus. Firmaet er interessert i å teste sine kasser i
områder hvor det allerede finnes kasser i bruk, for å konstantere hvor gode
kassene er og evt. videreutvikle disse. Dette arbeidet vil bli videreført i
2007.
Overvåking av sesongmessig aktivitet
Den 10. mai 2004 begynte NIFF ved Leif Gjerde og Rogaland Arboret ved John Ivar
Lima et samarbeidsprosjekt for å følge aktiviteten hos dvergflaggermus gjennom
året. Bakgrunnen for dette var at dvergflaggermus også benytter seg av bygninger
i arboretet om høsten under paringstiden når også kassene er i bruk. Dog viste
det seg at når kassene forlates etter paringstiden, holder fortsatt enkelte dyr
til i bygningene i arboretet. Mulighet for rask og enkel kontroll av disse
dyrene gjorde sitt til at et overvåkingsprosjekt ble satt igang. Etter at
prosjektet ble avsluttet i mai 2005 har John Ivar Lima utført stikkprøver 29
ganger i 2006. Særlig interessant har det vært å følge vinteraktiviteten, og de
fleste tellingene er derfor foretatt i perioden januar til og med april, samt
november og desember (83% av tellingene).
Arbeid og status 2005
▲
I 2004 hang det oppe 32 kasser av
typen “Stebbings” fordelt på 11 trær, samt 4 betongkasser på henholdsvis hvert
sitt tre. Kassene ble ikke kontrollert i 2005, og det antas derfor at de fleste
kassene fra 2004 hang der også i 2005.
Heftet om arboretet
I mars kom det ut et 36 siders fargehefte om Rogaland
Arboret. Den inneholder mye nyttig informasjon om Arboretet og er rikt
illustrert med gode fotografier. Hefte er utgitt i en undervisningsserie om
naturperler i Sanden og er nummer tre I rekken. Forfatteren Tore R. Nielsen har
gjort en god jobb med å skrive tekst samt finne gode fotografier.
Også flaggermusene er tatt med, og flaggermuskasseprosjektet omtales. Det
henvises dessuten til både NIFF og våre hjemmesider.
Undersøkelse av bygningen
10. mai 2004 startet NIFF med en ettårig undersøkelse
av dverflaggermusas aktivitet i arboretet gjennom alle fire sesonger.
Undersøkelsen innebar at gjemte dyr i en bygning i arboretet ble kontrollert
ukentlig av John Ivar Lima. Det ble foretatt 25 kontroller i 2005 fram til
prosjektet ble avsluttet 9. mai. Dog ble det foretatt 11 etterkontroller fram
til 2. august.
Resultatene blir nå bearbeidet for publisering i
en utenlandsk tidsskrift.
En av pip-kassene bebodd av trolig en pipistrell. Bunnen ble midlertidig
fjernet ved kontroll og fotografering. Fotografert 2. juli 2022 av Leif
Yngve Gjerde.
Trollpipistrell sluppet i Arboretet 2. oktober 2019 etter at den ble
reddet og transportert med helikopter fra Ulaplattformen. Foto: Leif Yngve
Gjerde.
Leif Gjerde holder foredrag om flaggermus og arboretet for en grunnskole i
Sandnes i 2007. Foto: Leif Yngve Gjerde.
Foto: Geir Sveen.
Foto: Geir Sveen.
Flaggermuskurs ved Arboretet i 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.
Chris Denyer, Simon Lindholm og Knut Åge Storstad ved flaggermuskurset i
Arboretet 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.
Siden opprettet 17. mars 2015
Sist oppdatert 21. mars 2023
besøkende siden 16. februar 2016